Klokkertro på datakraft

Aftenposten skriver at: Verden er ikke godt nok forberedt på dødelig ekstremvær. Forskere ber om sterkere datamaskiner.

Historien gjentar seg. Ligningene som beskriver atmosfærens bevegelser og tilstand – det vi gjerne kaller vær – ble utviklet for omtrent 100 år siden. Norske geofysikere var her sentrale. Men disse ligningene kunne bare løses numerisk. Det hadde man ikke regnekraft til den gangen.

I 1972 hadde man nok datakraft til å løse disse ligningene. Man trodde at nå kunne man forutsi været lang tid framover. Men det viste seg at uansett hvor mange sifre man hadde i de dataene man puttet inn i ligningene og hvor nøyaktig man regnet, begynte resultatet å sprike til alle kanter etter bare noen få trinn i utregningene. I dag har man regnekraft som er kanskje tusen ganger det man hadde i 1972, men fremdeles klarer man ikke å forutse ekstremvær mer enn et par dager i forveien. Dette har å gjøre med tingenes iboende faenskap, i dette tilfellet hvordan koblede komplekse systemer oppfører seg.

Nå mener noen at bare man får enda mer datakraft vil man kunne løse klimaproblemene. Og kanskje får man et forvarsel om ekstremnedbør eller ekstremtemperatur et par dager tidligere slik at man kan sette inn tiltak for å redusere skadene. Men dette reduserer ikke den grunnleggende årsaken, som er at jordklodens termiske energi øker på grunn av ubalanse mellom innstrålt og utstrålt energi. Og det er denne energien som driver været, og gjør det stadig mindre forutsigbart. Det er ikke mangel på datakraft som er problemet.  Det er som hvis du har en vannkjele som står og småkoker på komfyren. Så skrur du opp effekten på kokeplata. Da begynner vannet å koke kraftigere. Kanskje koker kjelen over. Dette er ekstremvær i miniatyr.